Denne intime komposisjonen fanger et ømt øyeblikk mellom to figurer mot en klippefull, skumringsaktig bakgrunn. Den sentrale figuren, kledd i rikt detaljerte drakter med intrikate mønstre og livlige blå og gyldne toner, holder en livløs følgesvenn hvis hode hviler mykt på skulderen hennes. Lerretets tekstur viser delikate penselstrøk som blander jordfarger med et mykt lys, og fremkaller en følelse av stille melankoli og dyp hengivenhet. Den dempede bakgrunnen kontrasterer med det mer livlige tøyet og leder blikket mot den emosjonelle kjernen i scenen. Kunstnerens mesterverk vises i den subtile framstillingen av lys og skygge, samt i de intrikate tekstildetaljene, noe som antyder en ærbødighet for historiske og mytologiske temaer. Dette lille verket inviterer til nøye og kontemplativ betraktning; det føles som en hvisking fra en svunnen tid der musikk, kjærlighet og tap flettes sammen.