Lerret avslører en eterisk scene der en gruppe sarte, andreverdslige figurer—nymfer—fanges midt i en dans i en lysning i skogen. Atmosfæren er tåkete og drømmende, badet i myke, dempede toner av grønt, blått og jordbrune farger. Disse spøkelsesaktige danserne, malt med flytende, grasiøse penselstrøk, beveger seg i en harmonisk sirkel, med flytende kjoler som virvler med hvert trinn. Trærne i bakgrunnen absorberer mye av det diffuse lyset, noe som gir en mystisk aura, mens solen går ned i horisonten. Det subtile spillet mellom lys og skygge skaper et poetisk øyeblikk som fremkaller hviskinger om gammel mytologi og naturens magi, og inviterer betrakteren til å forestille seg bladene som rasler og de fjerne lydene av en skjult skogsfest.