Denne sjarmerende scenen fanger et rolig elvebredd hvor den stille Oise-elven slynger seg under en beskjeden bro, sannsynligvis i nærheten av Isle Adam. Komposisjonen balanserer elegant den fredfulle vannveien til venstre med en rustikk rekke bygninger og en støvete sti til høyre, og leder blikket sømløst dypt inn i landskapet. Tette, frodige grønne trær omkranser elvebredden, fremstilt med myke impresjonistiske penselstrøk. En liten dampbåt glir stille nedover elven, og røyken skaper en dynamisk kontrast til det ellers rolige miljøet. En subtil menneskelig tilstedeværelse — to små figurer og en hestetrukket vogn — tilfører liv og skala uten å forstyrre roen.

Kunstneren bruker dempede jordtoner og en harmonisk palett med myke blå, grønne og brune nyanser for å formidle roen på en solrik ettermiddag. Himmelen er malt med lette strøk av blek blå og hvitt, med tekstur som antyder en mild bris. Lyset og skyggen som leker på bygninger og bakke fanger varmen og stillheten i scenen, og inviterer betrakteren til å nesten føle den rolige luften og den milde lyden av elven. Historisk sett passer denne rolige fremstillingen inn i tradisjonen av landskapsmaleri fra slutten av 1800-tallet, der industrielle elementer som dampbåter begynner å eksistere side om side med pastorale landskap, og subtilt antyder modernitetens inntog. Penselstrøkene er friske og livfulle, men likevel gjennomtenkte, og reflekterer en impresjonistisk følsomhet som gir scenen både umiddelbarhet og atmosfære.