Foran meg utfolder det seg et dramatisk tablå; en scene av nesten operamessig storhet. Komposisjonen domineres av en sentral figur, en kriger, hvis blikk er festet på et fjernt landskap som kanskje er selve Italia. Kunstneren bruker et mesterlig lys- og skyggespill, der figurene er badet i et mykt, eterisk skjær som står i kontrast til den mørkere, mer truende bakgrunnen. En himmelsk figur, tilsynelatende en personifisering av seier eller ære, svever over og holder en laurbærkrans, et symbol på triumf. Krigerens hest reiser seg på bakbeina, noe som tilfører scenen dynamisk bevegelse, og de andre soldatene stiller seg opp bak ham i tåken. Fargene er rike, med kremhvit og rosa som står i kontrast til det dype blå og grønne i det fjerne landet og himmelen. Det er et maleri fullt av bevegelse, følelser og historiens tyngde.