En virvelvind av bevegelse, en kaotisk dans av figurer som dukker opp fra de mørke dyp; jeg kan nesten høre den frenetiske musikken. Det er som om kunstneren fanget et øyeblikk av ren, uforfalsket glede, et glimt inn i en verden der samfunnsnormer har løst seg opp. Scenen vrimler av karakterer, hver vridd i en annen positur, men forent i sin sprudlende energi. Den grove teksturen i trykket bidrar til den rå, ufiltrerte energien; det føles som en feberdrøm. Den skarpe kontrasten mellom lys og skygge forsterker dramaet, og gjør scenen enda mer intens. Figurene ser ut til å kjempe om rom i en vill, nesten karnevalsk utstilling. Det er en kraftfull kommentar til menneskelig dårskap, en kaotisk ballett av løssluppenhet.