Kunstverket frakter oss til en travel havneby, omhyggelig gjengitt i en monokromatisk palett, et vitnesbyrd om kunstnerens dyktighet. Scenen er full av aktivitet; majestetiske skip står på vannet, deres intrikate rigg er et under av detaljer, klare til å dra eller komme tilbake fra fjerne land. Bygningene i byen fosser nedover åssiden, en samling av arkitektoniske stiler som skaper en lagdelt tekstur; det er et øyeblikksbilde av hverdagen frosset i tid, som fremkaller en følelse av tidløshet og nostalgi.

Kunstnerens bruk av linje er eksepsjonell. Fine linjer brukes til å skape tekstur og dybde i vannet, så vel som i fjellene som fungerer som bakgrunn for byen. Kontrasten mellom den detaljerte forgrunnen og den mer uskarpe bakgrunnen trekker blikket, og skaper en følelse av perspektiv, og får deg til å ville være der. Jeg føler nesten havbrisen og hører de fjerne skrikene fra måker. Det er en invitasjon til å utforske sjarmen og energien i Marseille på 1920-tallet.