Scenen utfolder seg med et mykt, diffust lys, som om sett gjennom en lett tåke. Kunstneren bruker en løs, nesten pointillistisk teknikk, med fargeklatter som blander seg for å skape en illusjon av løvverk og vann. Blått og grønt dominerer paletten, punktert av de varme, okkerfargede nyansene fra de fjerne bygningene. Refleksjonen i vannet er nesten like levende som scenen over.

Komposisjonen er balansert, med trærne som rammer inn utsikten over landsbyen og trekker blikket inn i hjertet av landskapet. Den overordnede effekten er ro og stillhet, og inviterer betrakteren til å stoppe opp og absorbere den stille skjønnheten i scenen. Det er et fanget øyeblikk, en følelse av fred, nesten håndgripelig.