Badet i det eteriske lyset fra en fullmåne, inviterer denne nattlige elvescenen betrakteren inn i en rolig, nesten overnaturlig verden. Vannet reflekterer det sølvaktige lyset, og skaper en glitrende sti som forsiktig leder blikket mot en fjern mølle, hvis seil knapt er synlige i mørket. Komposisjonen balanserer naturlige elementer med en subtil menneskelig tilstedeværelse — de myke omrissene av hus til venstre og en ensom mølle til høyre, innrammet av bratte åser og et trekronelag. Kunstnerens delikate penselstrøk fanger nattens stillhet, mens lys- og skyggespill tilfører dybde og mystikk.

Den dempede paletten av dype blå, grå og svarte toner brytes opp av månens lysende glød, og fremkaller en følelse av ro og ettertanke. Skyene virvler lett rundt månen og understreker himmelens vidstrakthet og det intime landskapet nedenfor. Verket resonerer med en romantisk følsomhet, vekker følelser av ensomhet og fred, samtidig som det antyder tidens gang og naturens stille utholdenhet. Det er et kontemplativt øyeblikk frosset i tid, hvor man nesten kan høre de myke raslingene av blader og det stille plasket av vann under måneskinnet.