I dette fengslende kunstverket blir betrakterens blikk umiddelbart hevet til den monumentale naturlige formasjonen av Porte d'Aval-buen, som majestetisk hever seg over de glitrende kystvannene. Komposisjonen bruker smart buen som en rammeinnretning for å lede øyet gjennom scenen og fremheve den dramatiske silhuetten av nålsteinen som stiger opp av havet. Verket fanger ikke bare storheten i landskapet, men også de flyktige egenskapene til lyset; myke nyanser av lavendel og fersken blandes på himmelen, og antyder tidspunktet på dagen som endres. Penselstrøkene er både flytende og livlige, og Monets signaturteknikk skaper en følelse av bevegelse som gir liv til hele scenen. Bølgene slår rytmisk mot klippene, og skaper en harmoni som resonerer med betrakteren, som vekker følelser av fred og undring.

Når vi graver dypere inn i den emosjonelle virkningen, frakter dette stykket oss til den kystnære stillheten i Étretat, noe som gjør at vi nesten kan høre hviskingen av sjøbrisen og føle den kalde luften. Fargene svinger mellom livlige og dempede, noe som øker følelsen av atmosfære; en perfekt representasjon av den impresjonistiske bevegelsen, hvor å fange flyktige øyeblikk er avgjørende. Historisk sett reflekterer dette verket Monets fascinasjon for naturlige formasjoner og hans innovative tilnærming til lys og farge; det er et betydningsfullt verk som eksemplifiserer overgangen fra tradisjonelle landskap til de som er gjennomsyret av personlig persepsjon, og skaper en tidløs forbindelse mellom naturen og den følelsesmessige opplevelsen som det fremkaller, og styrker dermed sin plass i kanonen av landskapsmalerier.