Dette maleriet viser en storslått utsikt over et fjordlandskap. Bratte, delvis snødekte klipper stiger opp fra rolige, speilblanke vannflater. Kunstnerens nøye penselføring gjengir både fjellenes soliditet og lysvirkningen på en levende måte. Komposisjonen balanserer den imponerende naturen med en liten gruppe pittoreske hus ved vannkanten, og tilfører et ydmykt menneskelig element i kontrast til naturens storhet. De myke bølgene på vannflaten gjenspeiler roen i scenen og inviterer til en følelse av fred og ærefrykt.

Fargepaletten dominerer jordfarger og grønt, kontrastert med kalde blåtoner i himmel og vann, og skaper et harmonisk og dynamisk samspill mellom varme og kalde farger. De delikate skyene på himmelen myker opp de bratte fjellveggene og antyder en fredelig atmosfære til tross for det dramatiske landskapet. Verket fremkaller en dyp beundring for fjordenes uberørte, rå skjønnhet – et tema som var populært blant 1800-talls kunstnere fascinert av naturens storhet og det sublime.