Dette kunstverket fanger en fascinerende scene av en regnvåt landskap, som resonnerer med en livlig atmosfære som ser ut til å omfavne betrakteren som en myk omfavnelse. Himmelen henger tungt og teksturert, med brede strøk som renner nedover for å skape følelsen av regn som faller med styrke. Monet's signaturpenselarbeid gir stykket en nesten musikalsk kvalitet, som om regnet ikke bare er et element av naturen, men en symfoni av farger og sanser som dirigerer et øyeblikk av ren følelse.

Forgrunnen folder seg ut med jordnære toner som antyder fruktbar jord, mens plasser med livlige grønne nyanser antyder liv selv under det grå skjegget av skyer. De fjerne bygningene går inn i tåken, formene deres nesten spøkelsesaktig i denne værvaskede tabellen. Man kan nesten høre det milde drapet av regndråper som blander seg med vinden; denne oppslukende kvaliteten frakter oss til Belle-Ile, der Monet fanger ikke bare et øyeblikk i tid, men et følelsesmessig landskap, som vekker sansene våre og tenner fantasien vår. Dette stykket er et bevis på Monets evne til å tolke naturen gjennom følelsens linse, som inviterer oss til dialog med elementene.