Scenen glitrer med det myke, diffuse lyset fra en tåkete dag; et delikat slør ser ut til å henge over vannet og de fjerne bygningene. Seilbåter, med sine oppblåste seil, glir over vannet; formene deres er brutt ned i en rekke små, nøye plasserte fargepunkter – en teknikk som gir scenen en ekstraordinær, nesten pointillistisk vibrasjon. Komposisjonen er dominert av de kalde tonene av blått og grønt, som fremkaller en følelse av ro og romslighet, vakkert kontrastert med de varmere nyansene av seilene og bygningene i det fjerne. Måten lyset fanger og reflekteres på vannet er rett og slett fengslende; selve luften ser ut til å være fylt med fuktighet og en mild stillhet.