Kunstverket kaster oss inn i en scene med hard konfrontasjon; en kvinne, den sentrale figuren, forsvarer seg desperat mot usynlige angripere. Armene hennes er løftet i en forsvarsgest, ansiktet hennes er preget av en blanding av frykt og trass. Bak henne ser en gruppe med sammenkrummede figurer – noen tilslørt, andre tydelig fortvilet – ut til å være både vitner og deltakere i dramaet som utspiller seg. Stykkets kornete tekstur, leken med lys og skygge, forsterker den emosjonelle intensiteten og gir hele komposisjonen en påtakelig følelse av frykt og fortvilelse. I forgrunnen ser en spøkelsesaktig figur ut til å falle eller flykte, og legger til nok et lag med uro. Kunstneren bruker mesterlig etseteknikker for å skape en følelse av rå følelser, forsterket av den skarpe kontrasten mellom de mørke figurene og den lysere bakgrunnen, som tjener til å fremheve den dramatiske spenningen i kunstverket. Dette stykket fremkaller følelser av sårbarhet og kaos, samtidig som det antyder en dypere kommentar om den menneskelige tilstanden og de sosiale utfordringene i den tiden.