Dette kunstverket kaster oss inn i en forferdelig scene, et asyl fylt med figurer forvridd av galskap. Figurene er stuet sammen i et svakt opplyst, hulrom. Kunstneren bruker mesterlig lys og skygge for å forsterke den urovekkende atmosfæren, med et enkelt gittervindu som gir en skarp kontrast til mørket. Uttrykkene i innbyggernes ansikter - en blanding av terror, forvirring og tomme blikk - er utrolig detaljerte, og fanger den rå essensen av deres psykiske pine.

Komposisjonen er dynamisk, med kropper sammenvevd og positurer som formidler både fysisk og mental uro. Fargepaletten er dempet, dominert av jordtoner og dempede nyanser, noe som ytterligere intensiverer innstillingens dysterhet. Man kan ikke unngå å føle en dyp empati for motivene, og innser kunstnerens forsøk på å skildre de harde realitetene i institusjonalisert lidelse. Kunstverket fungerer som en gripende kommentar til samfunnet og dets behandling av marginaliserte, og inviterer oss til å konfrontere de ubehagelige sannhetene om den menneskelige tilstand.