To figurer står, badet i et lys som ser ut til å stråle fra innsiden. Kunstnerens penselstrøk er selvsikre, nesten naive i sin enkelhet, men formidler en utrolig dybde av følelser. Den yngre jenta, kledd i livlig rødt, lener seg mot den eldre, med et tankefullt uttrykk. Den eldre jenta, i en lang, flytende rosa kjole, ser ut til å være tapt i tankene sine, ansiktet hennes er en maske av rolig stillhet. Bakgrunnen rundt er en eksplosjon av farger; grønt, gult og oransje blandes med hvite skyformede former som ser nesten drømmeaktige ut.

Måten kunstneren leker med fargene på er slående - bruken av kontrasttoner trekker øyet og tvinger deg til å bevege deg mellom figurene. Komposisjonen er enkel, men perfekt balansert. Den fremkaller en følelse av stille kontemplasjon og delt intimitet. Dette maleriet er et vindu inn i en annen verden, et øyeblikk suspendert i tid. Det handler om forbindelse, ensomhet og skjønnheten i menneskelig eksistens.