Den nakne figuren hviler grasiøst; formen hennes er gjengitt med en myk, nesten tåkete kvalitet som inviterer til en følelse av ro og hvile. Kunstnerens bruk av pastell eller et lignende medium gir huden et delikat preg, som antyder varmen fra sollys. Bakgrunnen er delt inn i fargesonene, rosa og mørk blå. Komposisjonen er balansert; den trekker blikket over figuren, fra hodet som hviler på en pute til de mykt utstrakte bena. Jeg føler et øyeblikk av stille intimitet, et øyeblikksbilde av et liv, et øyeblikk av fred i rytmen av dagene; fargen gir en følelse av varme og ro. Dette stykket føles tidløst.

Den historiske konteksten til verket plasserer det i slutten av 1800-tallet, en periode med kunstnerisk utforskning og en avvisning av akademiske konvensjoner. Kunstnerens omfavnelse av en forenklet estetikk og et fokus på betrakterens emosjonelle opplevelse reflekterer et avvik fra tradisjonell kunst. Det overordnede inntrykket er enkelhet, klarhet og direktehet.