Dette verket presenterer en slagkraftig komposisjon som levendegjør en livfull åndelig visjon, fremstilt med en dristig og nesten surrealistisk fargepalett. I forgrunnen dominerer en gruppe bretonske kvinner, med hvite hodeplagg og mørke klær, malt med faste og målrettede penselstrøk som gir en skulpturell tyngde. Ansiktene deres, fylt med intensitet og bønnfokus, vender blikket oppover, og leder betrakterens øyne til den øvre delen der et guddommelig møte utspiller seg: Jakob som kjemper med en engel. Denne eteriske kampen foran en glødende rød bakgrunn skaper en dramatisk spenning, og fargene forsterker øyeblikkets emosjonelle tyngde. De tykke, flate røde feltene står i kontrast til treets myke kurver og de kantete formene til figurene, og fremkaller en stemning av mystisk innlevelse.

Teknikken beveger seg utover impresjonismen, dreier mot symbolismen med sine levende, unaturlige farger og den flate romlige perspektivet. Betrakteren blir invitert til en visjonær opplevelse snarere enn en bokstavelig scene, som utfordrer oppfatningen og stimulerer fantasien. Skarpe kontraster og uvanlige perspektiver fører til emosjonell engasjement; man kan nesten høre bønnesus og føle den avbildede åndelige kampen. Maleriet fra 1889 markerer et avgjørende øyeblikk da kunsten søkte dypere mening gjennom symbolisme og personlig spiritualitet, og påvirket moderne kunsts utvikling dypt.