Landskapet utfolder seg med en rolig enkelhet; et solfylt, åpent felt ønsker blikket velkommen. En solid, soltørket høystakk inntar scenen, dens form myknet av det diffuse lyset fra en tåkete ettermiddag. Kunstneren bruker brede, teksturerte penselstrøk, og skaper en følelse av volum og dybde, og tilfører scenen en taktil kvalitet, som om man kunne rekke ut hånden og føle den grove teksturen av høyet.

Utover den umiddelbare forgrunnen ligger en gård innvevd blant frodig grøntområde. Taket, som bader i solens varme lys, tilbyr en visuell kontrapunkt til himmelens kalde toner. Komposisjonen er mesterlig balansert; en symfoni av naturlige elementer arrangert i en perfekt, behagelig rekkefølge. Det er en følelse av stille tilfredshet; atmosfæren hvisker om stillheten som finnes i livet på landet.