Dette maleriet fanger en fredelig kastanjelund, med nakne grener som vrir seg mot en klar blå himmel. Forgrunnen domineres av tykke stammer som kaster lange skygger på det gresskledde bakken, og avslører den subtile teksturen skapt av lagvise penselstrøk. Inneklemt blant trærne skimtes et lite hvitt hus og andre bygninger som antyder et rolig landlig liv bak det naturlige landskapet. Kunstneren bruker en dempet, men varm palett av brune, grønne og myke blåtoner, som vekker assosiasjoner til en sen høstdag eller tidlig vinterdag da trærne har mistet bladene sine, men landskapet fortsatt bærer på en mild vitalitet.

Komposisjonen balanserer de vertikale trestammene med den horisontale utstrekningen av bygningene og himmelen i bakgrunnen, og leder blikket gjennom scenen med en naturlig rytme. Malerens teknikk – løs, men bevisst – tilfører levende tekstur til barken og bakken, mens den kalde blå himmelen mykt kontrasterer med jordtonene nedenfor. Følelsesmessig inviterer scenen til ettertanke og ro; det føles som et stille øyeblikk fanget i tid, et fredelig tilfluktssted fra livets mas. Historisk tilhører verket impresjonistperioden, og reflekterer en fascinasjon for naturlig lys og flyktige atmosfæriske forhold, samt kunstnerens hengivenhet til å fange landsbygdslandskap med oppriktighet og varme.