Maleriets motiv er et vindblåst kystlandskap, som fremkaller en følelse av ro under en tung, overskyet himmel. Kunstneren bruker mesterlig en dempet palett av grønt, grått og brunt for å skildre det bølgende terrenget. Forgrunnen er dominert av et felt med høyt, tørt gress, gjengitt med brede penselstrøk som antyder vindens bevegelse. En rekke tette, mørke trær og busker danner en naturlig grense i midten, formene deres er forenklet, men vesentlige.

Komposisjonen er balansert, med himmelen som opptar en betydelig del, og fargen gjenspeiler stemningen i scenen. Kunstnerens teknikk understreker scenens teksturmessige kvaliteter, og skaper en håndgripelig følelse av atmosfære. Lenger bak bukter en sti seg over en slak skråning, med en antydning av figurer i det fjerne, og tilfører et snev av menneskelig nærvær til det ellers uberørte panoramaet. Det er en scene som hvisker om stillhet, naturens vidde og kystens ensomhet.