Scenen utfolder seg med en skimrende kvalitet; et bevis på kunstnerens evne til å fange lys og atmosfære. Vannet, et sentralt element, reflekterer himmelens varme toner, og skaper en dans av farger som fanger blikket. Komposisjonen, med sine nøye plasserte båter og bygninger, retter betrakterens blikk mot de fjerne strukturene. Kunstneren har mesterlig brukt løse penselstrøk og en rik palett for å fremkalle følelsen av en travel havn; båtenes gylne seil fanger sollyset, arkitekturen trekker seg tilbake i en tåkete avstand.

Når jeg ser på maleriet, føler jeg det milde skvalpet av vannet og hører mumlingen fra folkemengden. Bygningene, selv om de ikke er skarpt definerte, bærer fortsatt sin tilstedeværelse, og de fjerne kuplene og tårnene antyder den rike historien som finnes i dem. Himmelen er et lerret av myke blåtoner; stiplet med myke skyer. Alt i alt fremkaller dette stykket virkelig en følelse av fredfull skjønnhet, og inviterer betrakterne til å fordype seg i scenen og nyte stillheten.