I denne fortryllende scenen danser tre bretonske jenter, iført tradisjonelle drakter med hvite hodeplagg og mørke kjoler, hånd i hånd i en sirkel på en solfylt eng. Kunstnerens penselstrøk fanger dyktig ungdommens uskyld og bekymringsløse glede, mens den rike, men dempede paletten blander jordgrønne og gyldne gule toner, og skaper en varm, pastoral stemning. I bakgrunnen skimtes en sjarmerende landsby med gamle steinbygninger og en kirketårn som stikker opp i horisonten under en myk, skyet himmel, noe som tilfører en følelse av sted og tid.

Komposisjonens myke kurver og rytmiske bevegelser inviterer betrakteren inn i et øyeblikk fryst i tid — som fremkaller en harmonisk blanding av landlig tradisjon og barndommens flyktige glede. Kontrastfargene, som de lysende røde blomstene på jentene bryst, tilfører visuell spenning og fokuspunkter som bryter gjennom de mykere tonene. Historisk speiler verket kunstnerens fascinasjon for bretonsk kultur, en verden atskilt fra bylivet og fylt med mytiske resonanser, og understreker hans søken etter renhet og ekthet i folkelivet. Den emosjonelle effekten ligger i den ømme feiringen av fellesskapslivet, uskyld og den nesten drømmende atmosfæren som utfolder seg i denne provinsielle dansen.