Dette maleriet fanger et øyeblikk som er frosset i tid, og skildrer en mann med en aura av rolig selvtillit. Hans slående blå frakk, fremhevet med en livlig gul krage, skiller seg vakkert mot den myke, teksturerte bakgrunnen, som synes sakte virvle i harmoniserte nyanser av krem og lys blå. Kunstnerens penselstrøk er livlige, men gjennomtenkte, som gir tekstilen en nesten håndgripelig kvalitet. Mannens uttrykk, komplett med fint malte trekk—skarp kjevelinje, uttrykksfulle øyne og en karismatisk bart—fremkaller en historie som går utover lerretet; det er et behov for å forstå hans tanker og hans verden.

Når man ser på dette verket, blir den sterke følelsen påtagelig; det er en sårbarhet som står i kontrast til styrken i klærne hans. Fargepaletten, hovedsakelig bestående av blå og pastellfarger, fremkaller følelser av ro og ettertanke. Renoir, kjent for sin evne til å gi liv til sine emner, inviterer seeren til å knytte seg til denne figuren på en dypt personlig måte. Historisk sett reflekterer denne maleriet fascinasjonen på slutten av 1800-tallet for individualitet og uttrykk, og markerer et viktig øyeblikk i portrettkunst som understreker ikke bare likhet, men også essens.