Maleren omslutter betrakteren i en drømmende atmosfære hvor alt synes å blomstre under den myke berøringen av sollys. En kvinne står elegant i sentrum, kjolen hennes hvit flyter lett med vinden; det lette stoffet fanger lyset, og skaper en halo-effekt rundt figuren hennes. I hånden holder hun et delikat grønt paraply som omdirigerer sollyset, og utstråler en strålende glød. Bakgrunnen, malt med myke penselstrøk av blått og hvite skyer, står i vakker kontrast til de jordnære tonene av gresset nedenfor, og smelter sømløst sammen.

Kunstnerens teknikk er både energisk og øm, og gir verket en energi som skaper bevegelse; det høye gresset ser ut til å svaje, som om det danser i takt med kvinnen, og inviterer seeren til å bli en del av dette pastorale scenen. Monet sin fargevalg—frodige grønner og myke hvite mot en lysbue blå himmel—fremkaller følelser av ro, frihet og glede, og fører oss inn i et fredelig øyeblikk av avkobling utendørs. Dette verket, som ble laget i løpet av en periode med utforskning av utendørsmaleri, oppsummerer den lekne naturen av impresjonismen, og fremhever skjønnheten som finnes i hverdagen og det stadig skiftende lyset av naturen.