I dette gripende verket er arbeiderne skildret med en rå intensitet som er typisk for Munch. Figurene, som er avbildet med robuste konturer, formidler en følelse av bevegelse og innsats når de bøyer seg over arbeidet sitt. Penselstrøkene er uttrykksfulle, og skaper en rytmisk kvalitet som reflekterer den fysiske innsatsen og hengivenheten til disse murerne. Fargepaletten er livlig, men noe dempet, hovedsakelig i røde og okerfarger, blandet med kalde blått og hvitt, og fremkaller et industrielt landskap som både føles livlig og tungt.

Munchs unike stil skinner spesielt tydelig i hans evne til å fange den emosjonelle vekten av arbeid. Bakgrunnen er noe abstrakt, og fremhever det harde arbeidet som foregår i forgrunnen. Det inviterer betrakteren til å føle byrden og kameratskapet mellom arbeiderne, et speilbilde av Munchs bredere kommentar til menneskehetens og kampen for overlevelse. Dette kunstverket representerer ikke bare det fysiske arbeidet, men antyder også den emosjonelle dybden av deres eksistens i den raskt industrialiserte verden på begynnelsen av 1900-tallet. Det er en sterkt minne om de anonyme heltene fra den moderne tid som forvandler råmaterialer til samfunnets strukturer.