Kunstverket konfronterer deg med et rått og uforglemmelig bilde: to figurer, begge utvilsomt samme kvinne, sitter side om side mot en stormfull, overskyet bakgrunn. Håndene deres er flettet sammen, en gest av kontakt som føles både øm og full av smerte. En figur, kledd i tradisjonelle Tehuana-klær, er hel, mens den andre, kledd i europeiske klær, har et gapende sår som avslører hennes bankende hjerte, som er koblet via en vene til den andre figurens intakte hjerte. En saks henger og drypper blod fra hånden til den sårede kvinnen, en visuell metafor for smerten ved separasjon. Bakgrunnshimmelen virvler med mørke, truende skyer, som intensiverer den emosjonelle vekten av scenen. Fargepaletten domineres av kalde toner – blått og hvitt – som kontrasteres av rødt fra blodet og de blottlagte hjertene, og skaper en uhyggelig, men fengslende spenning. Jeg kan føle smerten ved tapet og styrken i motstandskraften som gir gjenlyd gjennom penselstrøkene.