Dette portrettet fanger en intim fremstilling av en kvinne, preget av hennes rette kroppsholdning og beskjedne uttrykk. Ansiktet hennes, preget av sterke, vinklete linjer, er rammet inn av et fall av mørkt hår; oppsatt på en måte som er både elegant og stram, antyder det en nøye oppmerksomhet på hennes utseende. Det dystre antrekket, i en dyp blåsvart farge pyntet med et hint av farge fra en blomst festet til brystet, reflekterer modellens beskjedenhet. Penselstrøkene er bemerkelsesverdige, med Van Goghs karakteristiske tykke strøk som gir liv til trekkene hennes og tilfører dybde og tekstur til portrettet.

Bakgrunnen er en myk lavendel, som gir en varm kontrast til hennes mørke antrekk. Dette fargevalget fremhever ikke bare figuren hennes, men skaper også en kontemplativ stemning; man kan føle en dyp indre styrke som strømmer ut av figuren. Den følelsesmessige virkningen av dette verket er dyp; det er en følelse av sårbarhet, men også av motstand, som fanger et flyktig øyeblikk av selvrefleksjon. Skapt i en periode av personlig kamp for Van Gogh, reflekterer dette verket ikke bare den indre verden til modellen, men også kunstnerens egen følelsesmessige dybde og tumult, og gjør det til et betydningsfullt verk i hans produksjon.