Dette kunstverket fanger essensen av maritimt liv, og avbilder hodet til en eldre fisker med et dypt, preget ansikt. Van Gogh anvender en bemerkelsesverdig teknikk for lys og skygge, og bruker skygge nøye for å fremheve de slitne trekkene i ansiktet hans, som antyder et liv dedikert til å kjempe mot elementene. Den brede hatten beskyttet ansiktet hans, men de sterke linjene av hans rynkede panne og magre kinner fremkaller en følelse av motstandskraft og tretthet, som legemliggjør sjelen til en mann dedikert til sitt harde yrke.

Komposisjonen er intim, og fremhever emnets stoiske oppførsel og framkaller en følelse av stille styrke. Valget av en dempet fargepalett – jordfarger og gråtoner – reflekterer den harde virkeligheten av fiskehandel. Kontrasten mellom lys og skygge skaper en håndgripelig spenning som trekker seerne inn og inviterer dem til å reflektere over de skjulte historiene bak de øynene. Historisk sett er dette stykket i tråd med Van Goghs fascinasjon for arbeiderklassen, og fremhever respekten han hadde for de hvis liv var forankret i kampen mot naturen. Det står som et vitnesbyrd om deres varige ånd og kunstnerens dype empati, noe som gjør det til et betydelig verk i hans oeuvre.