Dette ømme maleriet fanger et stille, intimt øyeblikk mellom to unge jenter, badet i mykt, naturlig lys som forsiktig lyser opp ansiktsuttrykkene og de delikate trekkene deres. Kunstnerens følsomme penselstrøk og den dempede fargepaletten med jordfarger, mykt hvitt, varme røde og subtile brune toner skaper en varm, nostalgisk atmosfære som inviterer betrakteren inn i denne rolige hjemlige scenen. Den eldre jenta, med et rødt bånd som pryder de mørke krøllene hennes, holder kjærlig den yngre jentas skulder mens hun lekent tilbyr en liten frukt; smilet hennes utstråler hengivenhet og omsorg. Den yngre sitter rolig med et ettertenksomt blikk, holder en appelsin i fanget, og den hvite kjolen hennes faller mykt rundt henne.

Komposisjonen er balansert og harmonisk; figurene er litt forskjøvet fra sentrum, men forbundet gjennom gester og delte gjenstander, noe som skaper en følelse av tilknytning og emosjonell dybde. Den slitte veggen og den enkle trebordstolen tilfører en rustikk sjarm og historisk kontekst, noe som antyder et beskjedent miljø tidlig på 1900-tallet. Dette maleriets subtile emosjonelle resonans og nøye teknikk reflekterer kunstnerens ferdigheter i å skildre barndommens uskyld og ømme menneskelige relasjoner, og vekker en rolig, inderlig nostalgi som varer lenge etter betraktningen.