Dette storslåtte maleriet presenterer en imponerende tolkning av Babels tårn, som avdekker en majestetisk struktur som strekker seg mot himmelen, men som ser ut til å være i en kaotisk forfallstilstand. Den arkitektoniske kompleksiteten er fengslende; de intrikate lagene av buer og søyler stiger dramatisk opp, og deres detaljerte fasader tiltrekker betrakterens blikk oppover. Hver nivå av tårnet er befolket av små, arbeidende figurer, som symboliserer menneskehetens kollektive ambisjon og galskap. Den jordfargede paletten av brunt og grønt står i skarp kontrast til de livlige røde og okerfargene som fremhever de øvre delene av tårnet, og vekker en følelse av en forestående katastrofe, selv mens den feirer menneskelig innsats.

Komposisjonen er nøye arrangert; tårnet dominerer lerretet mens det omkringliggende landskapet, prydet med skip og pittoreske landsbyer, skaper en følelse av skala. Dette fascinerer ikke bare, men engasjerer også seeren i refleksjoner over menneskehetens stolthet – et ekko av stolthet og forvirring som førte til den illusoriske byggingen av tårnet. Bruken av lys av kunstneren, med myke skyer som ruller, gir en følelse av forvarsler, mens den fjerne horisonten inviterer til uendelige muligheter, og antyder en uunngåelig konklusjon. Bruegel fanger essensen av en bibelsk fortelling som er vevd sammen med moderne temaer av ambisjon og splittelse, og lar betrakterne vurdere balansen mellom ambisjon og ødeleggelse.