Scenen utspiller seg i et dystert, grotteaktig rom, opplyst av det flakkende lyset fra en fakkel. Figurer, gjengitt med dramatiske fargestrøk, er engasjert i en høytidelig prosesjon. De bærer en kledd figur, hvis ansikter er preget av sorg og besluttsomhet. Komposisjonen er et mesterverk i chiaroscuro; kontrasten mellom lys og skygge forsterker det emosjonelle vekten av øyeblikket, og retter betrakterens blikk mot de sentrale figurene. Teksturene er rike, penselstrøkene synlige, noe som gir verket en dynamisk energi. Jeg kan nesten høre de dempede hviskingene, føle graven.