I dette fengslende landskapet svever løftet om høst over de vidstrakte, bølgende åkrene—et nært slektskap til jorden som van Gogh satte stor pris på. Dominert av rytmiske linjer som avgrensser den store eiendommen, avslører verket en fortelling om landbruksliv både i enkelhet og kompleksitet. Det føles som om betrakteren kan høre hviskingen av en svak bris som suser gjennom avlingene, akkompagnert av lyden av en hestevogn i det fjerne, noe som antyder en rolig men arbeidsom atmosfære.

Fargepaletten, som hovedsakelig består av jordfarger og dempede grønntoner, skildrer et bilde av livskraft innestengt under en stor himmel—både innbydende og melankolsk. Van Goghs valg av nesten monokromatiske nyanser gjenspeiler høstinnhøstingen, innkapsler følelsen av arbeid sammenvevd med naturens overflod. Strukturen av dette stykket er bevisst; horisontlinjen leder blikket gjennom landskapet, som beveger seg fra forgrunnen med sine gjerder som omgir beitemarken til de lave åsene i det fjerne som omfavner dette fruktbare stedet. Det er et øyeblikksbilde fullt av forventning, der hvert penselstrøk resonerer med kunstnerens følelser og bånd til den landbruksene hjertet av bygda.