Dette landskapsmaleriet fanger en rolig elvebreddscene hvor himmelen strekker seg vid med myke, fluffy skyer spredt over en rolig blå bakgrunn. En klynge høye, slanke trær dominerer høyre side, med blader i dype, skyggefulle grønne og brune toner som antyder sensommer eller tidlig høst. Trærne lener seg forsiktig mot elven, og skaper et rytmisk mønster av stammer og blader som leder betrakterens blikk inn i dybden av komposisjonen. Venstre side glir mykt over i den rolige elveoverflaten, som speiler himmelens milde toner, mens en liten figur med en ku tilfører en stille pastoral fortelling.

Kunstneren bruker løse, uttrykksfulle penselstrøk som kombinerer impresjonistisk frihet med realistisk følsomhet, og gir liv og bevegelse til bladverket og skyene ovenfor. Den dempede jordtonpaletten flettes sammen med subtile blå og grå nyanser, og skaper en harmoni som fremkaller en fredelig, men noe melankolsk stemning. Komposisjonen balanserer åpenhet med tetthet—den luftige himmelen står i kontrast til trærne—og tilbyr en kontemplativ opplevelse. Verket gjenspeiler det franske 1800-tallets engasjement for maleri i det fri, som fanger det flyktige lyset og atmosfæren, og inviterer betrakteren til å kjenne et øyeblikk av stille ro ved elven.