Maleren fanger et rolig landskap med en pittoresk bro som strekker seg over en mykt flytende elv. Broen, med sin elegante bue, blir fokuset, og forbinder de frodige grønne bakkene som majestetisk hever seg i bakgrunnen. Et høyt klokketår står i nærheten, toppet med en gyllen kuppel som glitrer i det myke lyset. Flere figurer ses spasere over broen, noe som gir scenen et inntrykk av liv og bevegelse. Teksturen fra penselstrøkene avslører en intim berøring, noe Monet var kjent for, da hvert strøk fanger essensen av landskapet og den skinnende atmosfæren rundt det.

Når det gjelder farge, dominerer en beroligende palett av pastellfarger, med blått og grønt som harmonerer vakkert. Himmlen utstråler et rolig lys som kanskje antyder en uformelt ettermiddag, mens hvite skyer svever over. Komposisjonen leder naturlig publikums blikk fra broen over de strømmende vannene, til de livfulle hagene ved foten av bakkene. Dette verket vekker en dyp følelse av nostalgi og fred; man kan nesten høre de milde lydene av vannet som klapper mot breddene, føle solens varme på huden mens man beundrer Monets fengslende utsikt. Dette kunstverket tjener både som et historisk øyeblikksbilde av et spesifikt sted og som et uttrykk for Monets dype følelsesmessige tilknytning til naturen, og viser hans karakteristiske impresjonistiske stil som fanger flyktige øyeblikk i tid.