I dette fengslende stykket går to elegant kledde kvinner langs den sandete stranden, utstrålende en følelse av rolig eleganse. Kunstneren bruker myke penselstrøk for å skildre det flytende stoffet i kjolene deres, som ser ut til å danse med den milde havbrisen. Hvert kvinners antrekk, pyntet med store hatter og delikate parasoller, forteller om en følelse av fritid og sosial eleganse som er typisk for strandbesøk på tidlig 1900-tallet. De livlige fargene på hattene deres står i vakker kontrast til de dempede tonene av sand, mens de rike blå nyansene fra havet levende rammer inn scenen, og gir liv og energi til komposisjonen.

Komposisjonen er imponerende; de diagonale linjene skapt av kvinnenes bevegelser fører betrakterens blikk smidig over lerretet. Lyset reflekteres i havets bølger, og tilfører en glitrende kvalitet som inviterer noen inn i dette fredelige øyeblikket. Det vekker en følelse av nostalgi, og inviterer seerne til å forestille seg latter og samtaler delt mellom de to figurene. Den følelsesmessige virkningen her er dyp, ettersom stykket fanger et flyktig øyeblikk av skjønnhet—et tidløst øyeblikk av glede midt i naturens prakt. Historisk sett representerer dette verket kunstnerens fascinasjon for lys og menneskelig interaksjon, og viser hvordan Sorolla mesterlig fanger essensen av sine subjekter i sitt miljø.