Scenen utfolder seg med en fantastisk oversikt over den venetianske storheten; en kanal, som glitrer under lysets milde berøring, blir scenen for et tidløst skuespill. Bygningene reiser seg majestetisk, deres former myknet av den tåkete atmosfæren, som om de var innhyllet i en drøm. Kunstnerens beherskelse av lyset er tydelig i måten solen, en blek kule, kaster en gyllen glans over vannet.

Jeg kan nesten høre den milde klukkingen av vannet mot gondolene og kjenne den lette brisen på huden min. Kunstnerens delikate penselstrøk bringer bygningene og båtene til live med forbløffende presisjon, mens himmelen gir et bakteppe av uendelige muligheter. Fargepaletten, dominert av myke blåtoner, gult og innslag av umbra, utstråler en følelse av fred og ro. Det er et portrett av Venezia, ikke bare som et sted, men som en følelse - en gripende fremkalling av skjønnhet og stillhet som fortsetter å fengsle.