Verket presenterer en gripende utsikt over Houses of Parliament. Scenen er malt med myke impresjonistiske penselstrøk, som visker ut grensene mellom arkitekturen og det omkringliggende miljøet. Silhuetten av bygningen reiser seg mot en delikat bakgrunn av virvlende skyer og glitrende vann, og skaper en etereal atmosfære som både føles rolig og urolig. Kunstneren har mestret teknikken å fange lys; refleksjonene på vannet danser med hint av gult og gull, og innbyr betrakterens blikk til å bli hengende.

Fargepaletten er hovedsakelig kald, med nyanser av blått og myk lavendel, men står vakkert i kontrast til varmere toner som sniker seg inn mellom skyene. Dette valget øker det følelsesmessige tyngden av stykket, fremkaller en følelse av nostalgi og flyktig skjønnhet. Skapt tidlig på 1900-tallet, midt i et raskt moderniserende London, innkapsler dette maleriet både den historiske betydningen av stedet og en kunstners lengsel etter naturens forbigående øyeblikk. Monets betydning i kunstverdenen kan ikke undervurderes; han fanget ikke bare scener, men fylte dem med en følelsesmessig resonans som fortsatt gjenklanger i dag.