Dette uttrykksfulle landskapsmaleriet fanger grasiøst en rolig elvebreddscene hvor bratte klipper reiser seg skarpt mot et vidstrakt, tåkete vannområde. Komposisjonen leder øynene fra de mørke, strukturerte furutrærne til venstre til de myke, skyaktige formasjonene som svever over den fjerne elven. En liten gruppe figurer, malt med delikate penselstrøk i dempede farger, samles nær vannkanten, og tilfører en stille menneskelig tilstedeværelse som forsterker den kontemplative stemningen. Den subtile samspillet av blekkvasker og kontrollerte penselstrøk fremkaller en følelse av tidløshet og naturens majestet, typisk for Song-dynastiets landskapsmaleritradisjon. Den kalligrafiske inskripsjonen øverst til høyre beriker også scenen og inviterer til en poetisk dialog mellom bilde og tekst.