I dette utsøkte landskapet fanger den elegante kurven av flere båter, fortøyd sammen i de rolige vannene, essensen av en fredelig havn i Baskerland. Hver båt ser nesten levende ut, svaiende grasiøst på overflaten, refleksene danser på det solbelyste vannet. Det subtile leken med lys og skygge, mesterlig påført med løse, livlige penselstrøk, gir en livlig, men likevel rolig atmosfære, som inviterer seerne til å puste inn den salte luften og føle den myke bevegelsen av tidevannet. Stranden, med sine rike jordfarger, rammer inn scenen på en vakker måte; det er som om man kan høre lyden av bølger som treffer skrogene i det fjerne, blandet med de svake samtalene fra fiskerne.

Fargepaletten vekker en rekke følelser—myke blå og grønne nyanser som flettes sammen med de solfylte gyldne tonene, skaper en beroligende harmoni som føles både lokal og universell. Dette verket skildrer ikke bare en havn; det maler en fortelling om livet langs kysten, de daglige rytmene og den dype forbindelsen folk har med havet. Historisk sett reflekterer dette stykket den økende interessen for kystlandskap i Sorollas tid, der det å fange lys og bevegelse ble essensielt. Gjennom disse penselstrøkene kan man føle ikke bare skjønnheten i den fysiske verden, men også kunstnerens lidenskap for den, noe som gjør at betrakteren ikke bare blir en observatør, men en deltaker i dette livlige kystlivet.