Dette utsøkte kunstverket er en imponerende utforskning av lys og atmosfære, et kjennetegn ved kunstnerens dyktighet. Lerretet fanger et stille øyeblikk ved Waterloo-brua, der en lett tåke omfavner landskapet, og forvandler det til en drømmende visjon som ser ut til å flyte over et glitrende hav. Solen, avbildet som en myk rød kule, avgir et varmt lys som danser lett på overflaten av vannet, og skaper en levende kontrast til de kalde blå og grønne nyansene i bakgrunnen. Penselarbeidet er uttrykksfullt, og blander farger på en måte som fremkaller en følelse av ro; de myke strøkene ser ut til å hviske hemmelighetene til det flyktige øyeblikket.

Komposisjonen er vakkert balansert, selv om den er eterisk, med horisontlinjen som ser ut til å være litt skjult av de atmosfæriske effektene av tåke og lys. Monet's teknikk med fargeoverlapping gir verket dybde, og inviterer betrakterne til å dykke ned i scenen. Den dempede paletten styrker den følelsesmessige resonansen, og vekker en følelse av nostalgi og ro; det føles som å være vitne til et øyeblikk som er fryst i tid. Dette maleriet skildrer ikke bare et landskap; det fanger en opplevelse, et øyeblikk der natur og lys vakker smelter sammen i morgenens tåke.