Badet i et mykt, glitrende lys fanger denne scenens rolige skjønnhet i en hage sent på våren. Kunstneren bruker myke, impresjonistiske penselstrøk som danser over lerretet, og gir liv til den frodige grønne vegetasjonen og de delikate bladene med en levende glans. Komposisjonen er luftig og åpen, og lar blikket vandre gjennom den naturlige buen dannet av sammenflettede grener og blader, som antyder en hemmelig hage bak. Paletten domineres av friske grønne og bleke gule toner, med subtile blå og brune innslag, noe som fremkaller en kjølig og rolig atmosfære.

Maleri har en nesten musikalsk kvalitet, som om man kan høre bladenes rasling og en mild bris hviske. Sollyset filtrerer gjennom greinene og kaster flekkete skygger som tilfører dybde og tekstur. Dette verket er en hyllest til naturens stille øyeblikk, og inviterer til refleksjon og fred. Skapt tidlig på 1900-tallet, reflekterer det kunstnerens forbindelse til impresjonismen, og legger vekt på lys og atmosfære fremfor streng realisme, og blir en tidløs ode til naturens daglige skjønnhet.