Maleriets motiv er majesteten i Jungfraumassivet, en scene som virker både rolig og ærefull. Kunstnerens teknikk mestrer fremstillingen av landskapets teksturer; de skarpe, taggete toppene på fjellene, som glitrer av snø, står i vakker kontrast til de mykere, bølgende grønne åsene nedenfor. Jeg kjenner et sus bare ved å se på isbreene, en følelse av naturens rå kraft.

Komposisjonen er balansert og trekker blikket fra forgrunnen, der betrakteren kan stå, gjennom de grønne dalene og til slutt til de ruvende, snødekte gigantene. Fargepaletten domineres av kalde blåtoner og skarpe hvite, med grønt fra trær og gress som gir et snev av varme. Den lille bygningen og veien som slynger seg oppover åsen antyder en følelse av menneskelig tilstedeværelse i dette storslåtte landskapet, men den er liten, og understreker naturens dominans. Det er et sted som inspirerer både ærefrykt og stille respekt for miljøet.