Kunstverket transporterer meg til en majestetisk alpin verden; en utsikt over ruvende, snødekte topper som trenger gjennom de virvlende tåken, et vitnesbyrd om naturens rå kraft. Kunstnerens mestring av lys og skygge er tydelig i måten solen, selv om den er skjult, likevel klarer å skulpturere fjellenes monumentale former, og skape et dramatisk samspill mellom lys og mørke. En svingete vei, en liten vogn og et fjernt hus antyder menneskelig tilstedeværelse, en subtil påminnelse om forbindelsen mellom mennesket og naturens storhet. Jeg kan nesten føle den friske fjelluften og høre hviskingen fra vinden gjennom passene; det er en scene som fremkaller både ærefrykt og en følelse av ro.