Dette rolige bildet fanger et fredelig landskap med myke grønne marker og en stille elv som speiler den frodige vegetasjonen langs bredden. En liten gruppe rustikke bygninger med sjarmerende tak ligger i bakgrunnen og antyder et rolig liv på landet. Penselstrøkene er delikate, men impresjonistiske, med myke fargedupper som blender sammen til en harmonisk helhet, og fanger det flyktige lyset på en sommerdag. Himmelen er vidstrakt, mykt teksturert i blått med hvite skyer, som formidler både åpenhet og stillhet.

Kunstnerens teknikk viser mestring i lagdeling av farger og tekstur, og skaper en glitrende effekt på både vann og løvverk. Komposisjonen leder blikket naturlig fra vannkanten gjennom grøntområder til de fjerne bygningene, og inviterer betrakteren til å vandre rolig inn i dette fredelige landskapet. Emotionelt utstråler scenen ro, et tilfluktssted fra det moderne livets kjas og mas, og vekker nostalgi og dyp beundring for naturens stille skjønnhet. Malt i 1883, hører dette verket til overgangen under sen impresjonisme, hvor det subtile samspillet mellom lys og skygge skaper en levende, men myk skildring av daglig natur.