Stillebenet presenterer en livlig scene, som bugner av varmen fra sensommeren. Det sentrale punktet er en mengde solsikker, med deres gylne kronblader og litt hengende hoder, som fyller en mørk, nesten sfærisk beholder, som hviler på en enkel trestol. Stolens buede rygg og ben gir en myk kontrast til de robuste solsikkene. En hvit klut, drapert tilfeldig, tilfører en følelse av hjemlighet, og bakgrunnen antyder et rom, med en figur synlig gjennom et vindu.

Penselstrøkene i maleriet er løse og uttrykksfulle, som antyder hurtighet og spontanitet. Kunstneren bruker en palett dominert av gult, oransje, grønt og bakgrunnens mørke, og skaper en følelse av både glede og melankoli. De varierende tilstandene til solsikkene, fra fullt utblomstrede til litt visne, snakker om tidens gang. Denne biten føles intim, et fanget øyeblikk av hverdags skjønnhet. Jeg er tiltrukket av det rolige blikket til figuren i bakgrunnen, og legger til et lag av mystikk til maleriet.