Maleriets kraft tar deg med; luften er tykk av duften av ukjente blomster, himmelen en blålilla som antyder en storm som kommer. To figurer står, med ryggen mot oss, og betrakter scenen, deres former enkle, nesten monolittiske mot den frodige bakgrunnen. En hest beiter fredelig, en flekk med varm brunfarge mot det livlige grønne i beitemarken. Kunstnerens bruk av farger er dristig, nesten forstyrrende i starten, men det slår seg snart ned i en harmoni som snakker om et levende, utemmet paradis. Penselstrøkene er brede og selvsikre og legger ned essensen av landskapet med en frihet som føles både tilsiktet og spontan.