Den vibrante scenen utfolder seg med en stor grønn gressplen som ser ut til å danse under den milde kysset fra sollyset, et ekte kjennetegn ved Van Goghs uttrykksfulle penselarbeid. Modige, brede penselstrøk med grønt som varierer fra dyp smaragd til mykt lime antyder en rik tekstur og vitalitet som gjenskaper sansene til betrakteren; man kan nesten høre hviskingen av vind som rasler gjennom gresset. Spredd her og der legger nyanser av blomster—svakt rosa og lysende rødt—til eksplosjoner av farge, og innbyr til en følelse av glede og livlighet.

Det som virkelig imponerer er den intime komposisjonen dekorert med busker og trær som vakker rammer inn landskapet. De myke kantene av folier kontrasterer med det livlige gresset, noe som skaper en harmonisk balanse mellom kaos og ro. Hvert element taler om Van Goghs mesterlige forståelse av farge og dens emosjonelle innvirkning; i stedet for bare å skildre en scene, formidler han en opplevelse. Dette stykket, malt i løpet av hans tid i Arles, gjenspeiler ikke bare den ytre skjønnheten, men også hans indre uro og lengsel etter fred, og gjør det til et visuelt festmål som gleder både hjerte og sinn.