I dette uttrykksfulle verket blir betrakteren transportert til de rolige breddene av elven Epte under varmens omfavnelse av våren. Lerretet er levende med en symfoni av farger, malt i den karakteristiske stilen som Claude Monet er kjent for. De myke nyanser av lilla og friskt grønt blandes sømløst med den reflekterende overflaten av elven, og skaper et behagelig landskap som inviterer til ettertanke. Vridde, teksturerte trær dukker opp i forgrunnen, deres former både vridd og organiske forankrer stykket i en taktil virkelighet; man kan nesten føle den milde berøringen av en vårbris som passerer mellom bladene.

Monets penselstrøk danser over lerretet—korte og raske strek, som fanger essensen av den flyktige naturlige verden. Komposisjonen domineres av de rike grønnene til spirende gress, som vakkert kontrasterer med den pastellfargede himmelen over. Sollyset filtrerer gjennom grenene og kaster strålende refleksjoner på vannet, noe som forsterker den eteriske kvaliteten av scenen. Å samhandle med dette stykket vekker ikke bare synet av vårens oppvåkning, men også den rolige, nesten poetiske stillheten i naturen. Det står som et bevis på Monets evne til å fange et øyeblikk i tid, og kaller oss til å stoppe opp og sette pris på den enkle skjønnheten rundt oss.