Kunstverket inviterer betrakteren inn i et rolig landskap: et hus som ligger mellom grønne trær, med taket som en mosaikk av rødt og brunt. Komposisjonen er balansert, med huset som et fokuspunkt, forankret av den teksturerte veggen i forgrunnen. Bruken av brede penselstrøk og et noe flatt perspektiv gir verket en distinkt karakter, nesten naivt, men dypt minneverdig for et bestemt sted og tid. Fargepaletten domineres av grønt, med røde aksenter på takene og en myk blå for himmelen, noe som skaper en harmonisk og beroligende effekt.

Jeg blir transportert til en varm ettermiddag, kanskje sensommer, når jeg ser på scenen. Jeg hører den milde susingen fra løvene og forestiller meg den lette brisen. Det er en følelse av stillhet, av et øyeblikk som er fanget – et øyeblikksbilde av hverdagen som er forvandlet til noe vakkert og varig. Kunstnerens teknikk, med sine forenklede former og dristige farger, skaper en umiddelbar emosjonell forbindelse. Det er et sted jeg ønsker å være.