Scenen utfolder seg med en mild ro, badet i det myke lyset fra en tåkete dag. Komposisjonen er et billedvev av grønne, blå og jordtoner; et visuelt dikt til det franske landskapet. Penselstrøkene, korte og distinkte, danser over lerretet og skaper en skimrende effekt som fanger spillet av lys og skygge. Jeg kan nesten føle varmen fra solen på huden min, den milde brisen som suser gjennom trærne.

Øyet trekkes over den frodige grønne forgrunnen, muligens et jorde eller en hage, mot klyngen av hus i det fjerne. Himmelen, et lerret av myke blå og hvite, antyder en klar dag, skyene som penselstrøk i seg selv. Det er et øyeblikk av stille observasjon, et øyeblikksbilde av livet på landet. Figurene av bøndene på åkeren er små, nesten ubetydelige, men de tilfører en følelse av skala og menneskelig tilstedeværelse til det større landskapet.